Fleire innvandrarbarn i barnehage

Fleire av innvandrarbarna er i barnehage

Barn med innvandrarbakgrunn går i barnehage i mindre grad enn barn med norsk bakgrunn, men forskjellen blir stadig mindre. I 2018 gikk 84,7 prosent av innvandrarbarna i Møre og Romsdal i barnehage, mot 93,9 prosent av barna i fylket totalt. Møre og Romsdal ligg 1,9 prosentpoeng over landsgjennomsnittet når det gjeld kor stor del av innvandrarbarna som går i barnehage.

Fleire innvandrarar brukar barnehage no enn tidlegare, både nasjonalt og i Møre og Romsdal. I 2015 var delen 80,9 prosent her i fylket og 77,6 prosent nasjonalt. 

Barn med minoritetsbakgrunn utgjer også ein stadig større del av barna som er i barnehage. I 2018 var gjennomsnittet for Møre og Romsdal 14,9 prosent. Dette skjuler store forskjellar mellom kommunane i fylket, frå 44,0 prosent i Stordal til 5,0 prosent i Surnadal. Åtte kommunar i fylket har over 20 prosent minoritetsspråklege i barnehagen.

Kor godt innvandrarbarna gjer det på skolen, heng saman med butid i Noreg. Norskfødde med innvandrarforeldre har same fullføringsgrad i vidaregåande skole som barn med norske foreldre. Her er resultatet i Møre og Romsdal litt betre enn landsgjennomsnittet for dei som starta i 2012. Barn som ikkje er fødd i Noreg har klart lågare gjennomføring etter fem år, 63,4 prosent i 2017. Dette er likevel 2,9 prosentpoeng betre enn landsgjennomsnittet. Som for ungdom elles er det gutane som dreg ned gjennomsnittet med 59,6 prosent, mens 67,9 prosent av jentene gjennomførte.

Innvandrarar er overrepresentert blant personar med høgare utdanning, men også blant dei som har inga utdanning eller grunnskoleutdanning. I 2017 hadde 46,1 prosent av innvandrarkvinnene (30–66 år) og 32,1 prosent av innvandrarmennene i Møre og Romsdal høgskole eller universitetsutdanning. 24,3 prosent hadde berre grunnskoleutdanning, mot 18,6 prosent blant befolkninga elles i fylket.